Plantar fascitt - Den plagsomme foten

Plantar fascitt er en vanlig årsak til smerter under hælen og i foten. Tilstanden kan være plagsom og langvarig, men de aller fleste blir bedre med riktig belastningsstyring og gradvis opptrening.

Her går vi gjennom hva plantar fascitt er, hvorfor det oppstår, hva som skjer i vevet og hvilke behandlingsalternativer som finnes.

Hva er plantar fascitt?

Plantar fascien er et sterkt bindevevsdrag som går fra hælbeinet og frem mot tærne. Den bidrar blant annet til å støtte fotens lengdebue og overføre krefter når vi går, løper og hopper.

Ved plantar fascitt oppstår smerter typisk på undersiden av hælen, ofte litt frem mot innsiden av hælbeinet. Smertene kan også kjennes langs den fremre delen av plantar fascien.

Et vanlig symptom er smerte ved de første stegene om morgenen eller etter at du har sittet eller hvilt en stund. Smerten kan deretter avta når du kommer i gang, men hos noen øker den igjen ved lengre tids gange, løping eller annen belastning.

Tilstanden kan ramme både aktive og mindre aktive personer.

Hvordan oppstår plantar fascitt?

Plantar fascitt skyldes som regel ikke én enkelt skade. I stedet ser det ut til å være et resultat av at belastningen på plantar fascien over tid blir større enn vevets kapasitet til å tilpasse seg.

Dette kan for eksempel skje dersom du:

• plutselig øker mengden løping, gåing eller annen aktivitet
• begynner med en ny aktivitet som belaster foten mye
• står eller går betydelig mer enn tidligere
• har redusert styrke eller kapasitet i legg- og fotmuskulaturen
• har hatt en periode med lite aktivitet og deretter øker belastningen raskt
• har andre individuelle faktorer som påvirker hvordan belastningen fordeles gjennom fot og legg.

Det er viktig å understreke at fotstilling eller skotype alene vanligvis ikke forklarer hvorfor en person får plantar fascitt. Flere faktorer virker sannsynligvis sammen.

Hva skjer i vevet?

Navnet «plantar fascitt» kan gi inntrykk av at tilstanden først og fremst skyldes en betennelse. Dagens forståelse er mer nyansert.

Ved langvarige plager finner man ofte forandringer i plantar fascien som blant annet kan innebære:

• endret struktur og organisering av kollagen
• økt tykkelse av fascien
• forandringer i bindevevets celler
• økt forekomst av små blodkar og nervefibre
• redusert normal vevsorganisering.

Dette ligner mer på en overbelastningsrelatert degenerativ prosess enn en klassisk akutt betennelse.

Derfor brukes også begrepet plantar fasciopati om tilstanden. «Plantar fascitt» er imidlertid fortsatt det vanligste navnet.

Det betyr ikke at betennelsesprosesser er helt uten betydning, spesielt tidlig i forløpet. Men ved langvarige plager er det sannsynligvis mer nyttig å tenke på plantar fascien som et vev som har fått mer belastning enn det har hatt kapasitet til å håndtere og tilpasse seg.

Hvorfor gjør de første stegene så vondt?

Mange opplever at smerten er verst når de står opp om morgenen eller begynner å gå etter hvile.

Når foten har vært lite belastet en stund, kan plantar fascien være mindre bevegelig. De første stegene innebærer deretter en relativt rask belastning og strekk av vevet.

Dette kan bidra til den karakteristiske startsmer­ten.

At smerten ofte reduseres etter noen minutter betyr imidlertid ikke nødvendigvis at vevet «blir varmet opp» eller at det er farlig å belaste foten. Smertesystemet påvirkes av mange faktorer, og smerteintensiteten gjenspeiler ikke nødvendigvis graden av vevsskade.

Hvordan stilles diagnosen?

Plantar fascitt diagnostiseres vanligvis gjennom historikk og en klinisk undersøkelse.

Man vil gjerne undersøke:

• hvor smerten sitter
• når smerten oppstår
• hvordan symptomene reagerer på belastning
• bevegelighet i ankel og fot
• styrke og kapasitet i legg- og fotmuskulatur
• hvordan du går, løper eller utfører relevante aktiviteter
• om det finnes andre mulige årsaker til hælsmertene.

Bildediagnostikk er vanligvis ikke nødvendig for å stille diagnosen.

Behandling av plantar fascitt

Det finnes ikke én behandling som fungerer best for alle. Behandlingen bør tilpasses symptomene, aktivitetsnivået og hvilke faktorer som sannsynligvis bidrar til plagene.

1. Tilpass belastningen

Det viktigste er ofte å finne et passende nivå av aktivitet.

Det betyr ikke nødvendigvis at du må slutte å gå, løpe eller trene. Målet er heller å redusere eller justere belastningen midlertidig slik at plantar fascien får mulighet til å tilpasse seg, samtidig som du opprettholder så mye aktivitet som mulig.

En nyttig tommelfingerregel er å følge med på hvordan foten reagerer både under aktiviteten og det neste døgnet.

Dersom smertene gradvis øker fra dag til dag, kan belastningen være for høy. Da kan det være hensiktsmessig å redusere mengde, intensitet eller hyppighet en periode.

2. Styrketrening

Gradvis styrketrening for fot og legg er en sentral del av behandlingen.

Øvelsene kan blant annet rette seg mot:

• plantar fascien
• leggmuskulaturen
• muskulaturen i foten
• evnen til å tåle belastning på ett ben.

Belastningen bør økes gradvis etter hvert som kapasiteten forbedres.

Det er normalt at styrketreningen kan gi noe ubehag. Målet er ikke nødvendigvis å være helt smertefri under trening, men å holde belastningen på et nivå som kroppen tolererer og som ikke fører til en vedvarende forverring av symptomene.

3. Trykkbølgebehandling/ESWT

Trykkbølgebehandling, også kalt ESWT (extracorporeal shockwave therapy), er en godt etablert behandlingsmetode som kan være aktuell ved plantar fascitt, særlig når plagene har vart over lengre tid uten større bedring.

Behandlingen tilfører mekaniske trykkbølger til det smertefulle området. Målet er blant annet å påvirke vevets biologiske respons, redusere smerte og stimulere til en bedre tilpasning i det belastede vevet.

Forskning viser at ESWT kan gi reduksjon i smerte og bedring i funksjon, og behandlingen kan være et godt alternativ for personer med langvarige plantar fascitt-plager. Mange opplever gradvis bedring i ukene og månedene etter behandlingen, og den fulle effekten kan komme over tid fremfor umiddelbart.

4. Såler og annet fottøy

Såler kan være nyttige for enkelte, særlig dersom de gjør det mer komfortabelt å belaste foten.

Det finnes ikke én bestemt type såle som er best for alle med plantar fascitt. En prefabrikkert såle kan være tilstrekkelig, og det er ikke nødvendigvis nødvendig med individuelt tilpassede innlegg.

Det viktigste er ofte at fottøyet oppleves komfortabelt og gjør det mulig å opprettholde en passende aktivitetsmengde.

Hvor lang tid tar det å bli bra?

Plantar fascitt kan være en seiglivet tilstand. Mange opplever gradvis bedring over måneder, men det er ikke uvanlig at symptomene varer lenger.

Det viktigste er å forstå at bedring ikke nødvendigvis betyr at smerten forsvinner fra den ene dagen til den andre.

Målet med rehabiliteringen er å gradvis øke vevets kapasitet slik at du igjen tåler den aktiviteten du ønsker å gjøre.

Det kan derfor være helt normalt å ha noe smerte underveis i rehabiliteringen, så lenge den totale utviklingen går i riktig retning.

Når bør du oppsøke fysioterapeut eller lege?

Det er lurt å få en vurdering dersom:

• smertene er sterke eller øker raskt
• du ikke får tilstrekkelig effekt av egne tiltak
• plagene varer over tid uten tydelig bedring
• du har smerter også i hvile eller om natten
• du har nummenhet, prikking eller tydelig kraftsvikt
• du har hatt en plutselig skade
• smertene ikke passer godt med et typisk bilde av plantar fascitt.